Solveig Johanne Håvik Grønstøl (45) fra Bømlo gikk fra episodisk til kronisk og komplisert migrene nesten over natten da hun var i slutten av 30-årene.

Å gå fra å ha migrene en til to ganger i måneden til å ha daglige anfall var vanskelig å takle for Solveig.

– Jeg hadde daglige anfall med tilhørende utmattelse og kognitive vansker, som å ikke huske og ha problemer med å snakke. Jeg var så lydsky at jeg ikke klarte å høre mer enn én lyd om gangen og var lyssky 24/7. Absolutt alt var ekstremt smertefullt og jeg følte meg fanget i mitt eget hode.

Livet ble satt på vent

De første årene etter migrenen ble kronisk, var Solveig svært isolert og måtte sette det aller meste i livet på vent. Hun klarte ikke å fungere som normalt og var konstant utmattet. Likevel var det viktig for henne å finne aktiviteter hun mestret og som ga mening.

– Jeg lå stort sett i et mørkt rom og greide ikke å tenke mer enn én tanke om gangen. Jeg måtte dele opp dagene for å komme gjennom dem.

– Tingene jeg hadde pleid å bruke tid på var umulige å gjennomføre, så jeg begynte med brodering. Jeg prøvde å ha som mål å brodere én blomst om dagen. Da jeg ble litt bedre, hadde jeg som mål å skrive ett dikt om dagen. Da skrev jeg på telefonen med lavest mulig lysstyrke.

Spille på lag med kroppen

Ved å lære å spille på lag med kroppen og ta hensyn til migrenen, har migrenen blitt mer overkommelig å leve med, forteller Solveig.

– Det er enda en lang vei å gå, da jeg må bruke mye tid på trening og tiltak i hverdagen som holder meg så frisk som mulig. Det er rett og slett en ganske stor jobb i seg selv å ha kronisk migrene.

For tre år siden kom hun til et punkt der hun måtte ta tak i livet. Hun opplevde at stresset hun levde under begynte å gå ut over andre ting i kroppen.

– Det førte meg til psykomotorisk fysioterapeut. Det var der jeg kom i en prosess mot bedring og lærte meg å spille på lag med kroppen. Når man er så dårlig som jeg var, kan man få følelsen av at man blir bedratt av kroppen, og man får et veldig negativt syn på egen kropp. Dette måtte jeg jobbe med.

Det var utfordrende for Solveig å lære seg å lytte til kroppen og få nok hvile, så i denne prosessen ble pulsklokke et nyttig verktøy henne.

«Det er en ganske stor jobb å ha kronisk migrene»

Solveig har en lang liste med ting hun gjør for å spille på lag med kroppen. Hun remser opp: periodisk faste, meditasjon, yoga, isbading, å være ute i naturen, og etterhvert også kondisjonstrening og styrketrening.

– Alle disse tiltakene gjør at jeg har det veldig mye bedre. Jeg har også fått orden på en matintoleranse som jeg sannsynligvis har hatt siden jeg var liten. Dette gjorde at jeg måtte legge om hele kostholdet mitt, som igjen gjorde at migrenen ble enda litt bedre.

– Nå har det gått tre år siden jeg startet med livsstilsendringen min. Jeg har gått fra å være invalidisert, til å fungere noenlunde. Jeg har begynt å jobbe litt igjen, i mitt eget enkeltmannsforetak som forfatter. Å spille på lag med kroppen er for meg å jobbe og leve på en måte der jeg tar hensyn til at jeg har migrene. Hvis jeg har en dårlig dag nå, så vet jeg hva jeg trenger og kommer meg mye raskere enn jeg gjorde før. Jeg merker også veldig at trening har gått fra å være noe som trigger anfall til noe jeg trenger for å ha et klart hode.

Råd til andre med migrene

Et råd Solveig skulle ønske hun hadde fått, og ikke minst etterlevd tidligere er å ta migrenen på alvor. Hun forteller at hun presset seg selv i alle år, og tok altfor lite hensyn til diagnosen.

– Jeg tenker også at det er viktig å ta en oppryddingsjobb i livet. Ta små og store traumer på alvor, og sørg for å ha en best mulig fysisk og mental form. Ikke bær på gammelt grums, men gjør noe med det. Lær å sette grenser. Prioriter nok hvile. Alle ting i livet som stresser nervesystemet, har en tendens til å forverre migrene, det er i alle fall min erfaring.

– Og for all del – søk hjelp. Ikke gi deg før du finner noe som fungerer. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde skjønt det litt før.

_{MIG-NO-NP-00050 Oktober 2024}