Migrene – eller ikke migrene?

Migrene – eller ikke migrene?

Du mistenker at du har migrene. Hva er det aller første du bør gjøre?

Det aller første man kan gjøre er å stille seg følgende tre spørsmål: opplever jeg lysskyhet i forbindelse med hodepinen? Har jeg vært indisponert mer enn én gang de siste tre månedene fra skole eller jobb? Og blir jeg uvel eller kvalm når det står på? Dersom du svarer ja på to av disse spørsmålene er det 93 prosent sannsynlighet for at du har migrene. Svarer du ja på alle tre, er det 98 prosent sannsynlighet. Disse tre spørsmålene kaller vi for PIN-koden. Bokstavene står for photophobia, indisposed og nausea.

Hva bør du gjøre hvis du svarer ja på to eller tre av disse spørsmålene?

Inne på Hodepine Norges nettsider, under skjemaer, finner du noe som kalles Hodepinedagboka. Her kan du kartlegge hodepinen din, slik at du sitter igjen med en god oversikt. Fyller du ut denne og tar den med til fastlegen din, blir det enklere for legen å stille en sikker diagnose. Det aller viktigste er at du har notert alle symptomene, og redegjør for de mest relevante spørsmålene. Det er veldig nyttig for legen å vite nøyaktig hvordan anfallene oppleves. Hos fastlegen kan det ofte være travelt, og da er det lett å glemme å nevne noen ting. Har du med det skjemaet, og har gjort jobben på forhånd, blir det mye enklere for legen å få en oversikt.

Hva gjør man når hodepinedagboken er fylt ut?

Det første du må gjøre er å bestille time hos fastlegen, og fortelle at det gjelder hodepine. Spør om muligheten for å sette opp en dobbelttime. Man bør nemlig sette av god tid til utredning når det kommer til migrene eller hodepine. Vi har i alt rundt 200 forskjellige hode-pinediagnoser, men dersom du oppsøker lege for hodepine er det mest sannsynlig at du har migrene. Det er den hyppigste årsaken til at pasienter oppsøker lege.

Har fastlegene generelt god kunnskap om migrene og hodepine?

Jeg opplever at en del fastleger har for dårlig kunnskap knyttet til dette, kombinert med at de ofte har dårlig tid og kanskje lite interesse for fagfeltet. Hvis du opplever det, har du som pasient rett til å bli henvist til en spesialist. Da er det viktig at du velger en som har interesse og kunnskap innen migrene.

Når en person med hodepine kommer til deg, hva gjør du?

Først og fremst bruker jeg lang tid med pasienten, for å stille spørsmål som kan avdekke hvilken type hodepine de har. Deretter gjør jeg en spesifikk nevrologisk undersøkelse og sørger for at de får en skreddersydd behandling. Tid er essensielt her, og jeg opplever at veldig mange ikke besitter den spesifikke kompetansen som fører til at migrenepasientene får den hjelpen de trenger!