Astrid lever med kronisk migrene og måtte gi slipp på drømmejobben som barnehagelærer. I stedet fant hun ny mening som yogainstruktør – og et liv hun mestrer på egne premisser. Nå deler hun sine erfaringer for å gi håp til andre som lever med langvarig smerte og usynlig sykdom.

Astrid fra Sandnes var midt i utdanningen og på vei inn i voksenlivet da hun i 2004 falt ned en trappehals og fikk kraftig whiplash, brudd på kraniet og ytre blødning på hjernen. Det ble starten på en lang reise med operasjon, smerter, tretthet – og etter hvert diagnosen kronisk migrene. Symptomene etter hodeskaden gjorde migrenen vanskelig å oppdage, forteller Astrid.

– Jeg brukte mange år for å finne ut av hva som kunne hjelpe med smertene og den voldsomme trettheten. Det var først da jeg etter mange år kom til en dyktig nevrolog at bitene falt på plass. Jeg fikk riktig behandling og mer kontroll over migrenen.

Ikke la migrene definere deg

Astrid beskriver migrenen som lunefull. Den oppleves uforutsigbar og til tider hemmende, noe som gjør det vanskelig å planlegge fremover i tid.

Migreneanfallene går over i hverandre og tapper henne for energi. Hodepine er bare én del av utfordringene.

– Jeg har mye nakkesmerter, kjevesmerter, fatigue, konsentrasjonsproblemer og irritabilitet. I perioder også angst og depresjon. Det er utfordrende å vite hva man skal fokusere energien sin på.

På dårlige dager er det sofa, lav belysning og kuldeomslag som gjelder. På de bedre dagene fyller hun begeret med det som gir glede og energi.

– Mine energigivere er gode samtaler, kaféturer, strandturer, gjenbrukshopping, yoga og pilates. Og storbyliv i eget tempo, gjerne alene.

Hun understreker at det er viktig for henne å leve livet – ikke la sykdommen definere hvem hun er.

Migrene gjorde drømmejobben for krevende

Ved å dele opp utdanningen, klarte Astrid å fullføre Barnehagelærerutdanningen og håpet om å komme seg ut i arbeidslivet var stort.

Hun jobbet som pedagogisk leder i barnehage noen år, men måtte redusere til en 40 %-stilling ganske raskt og etter hvert ble også det for mye. Hun forteller at støynivået tappet henne for energi og ga hodepine, og ansvaret for planlegging ble utfordrende når hodet ikke spilte på lag.

– Jeg var helt utslitt og gråt hver dag på vei hjem fra jobb. Arbeidsplassen gjorde det de kunne for å tilpasse arbeidsdagen, men til slutt innså jeg at det ble for tøft. Selv med mindre ansvar, korte dager og mindre barnegruppe, ble det for mye.

– Jeg havnet også i lettere i konflikter, da toleransen min for stress og påkjenning var lik null.

Den store kjærligheten til jobben, gjorde at hun presset seg for langt. Fremdeles en det en stor sorg at ikke jobben i barnehagen ble hennes fremtid.

Yoga ble veien tilbake til arbeidslivet

Men hun ga ikke opp. Etter ulykken ble det vanskelig å trene og være aktiv, men da hun prøvde yoga fant hun løsningen og ble hekta.

– Den ga meg ro til et verkende hode, og oppfarende tanker ble liggende lenge etterpå. Håpløse, negative tanker rundt eget liv ble sakte, men sikkert byttet ut med kontroll og nye planer for fremtiden.

Astrid valgte å sertifisere seg som yogalærer.

«Det finnes alltid en mulighet for et meningsfylt liv»

– Yoga ble min inngang til arbeidslivet igjen. I tillegg har jeg uføretrygd. Det var en stor lettelse da det gikk i boks. Jeg er takknemlig for at jeg allikevel har muligheten til å jobbe litt. Det gir meg veldig mye, både psykisk og sosialt.

På Instagram-kontoen Yoga.by.lie, deler Astrid ærlig fra hverdagen med opp- og nedturer.

– Jeg har valgt å være åpen om mine utfordringer. Det er veldig givende å få lov til å bruke egne erfaringer til å hjelpe andre.

I disse dager samarbeider hun med Hodepine Norge Rogaland om yogakurs spesielt tilpasset hodepinepasienter.

Muligheter på nye premisser

Å ha gode og trygge relasjoner har vært avgjørende, forteller Astrid. Hun har valgt å omgi seg med mennesker som gir rom og forståelse.

– Du vet de vennene som alltid er der. Som ikke forventer eller krever. Som ikke blir irritert når du må avlyse i siste liten. Det er de beste.

Gjennom alt har hun holdt fast på en viktig tanke: Det finnes alltid muligheter.

– Mitt ønske er å spre håp og muligheter i en krevende livssituasjon. Vi har alle iboende ressurser og egenskaper som kan letes frem. Det finnes alltid en mulighet for et meningsfylt liv. Kan hende det blir på andre premisser enn du hadde tenkt. Men noen ganger kan livet by på mye fint allikevel.

_{MIG-NO-NP-00064 mai 2025}