Martin Syvertsen Mykland har forsket på migrene siden 2014. Vi har tatt en prat med ham om migrenefasene og hvordan søvn og migrene henger sammen.

– Vi tenker at personer med migrene har en disponering i hjernen for migreneanfall. Vi tror at personer med migrene har en hjerne som kan havne i ubalanse på en måte som personer uten migrene ikke kan. Forskning har vist at balansen i hvordan hjernen styrer sin aktivitet endrer seg gjennom migrenefasene, det vil si i tiden før anfall, under anfall og etter anfall, sier Martin Syvertsen Mykland, forsker ved NorHEAD.

Martin forteller at han og hans forskerkollegaer deler migrenesyklusen inn i fire forskjellige faser ved forskning. Den første fasen kalles for mellomfasen. I denne fasen har man vanligvis ingen symptomer, og forskerne tror at kroppen og hjernen fungerer som normalt.

– Hvis man har anfall bare én gang i året, så tror vi at mellomfasen varer ett år, forteller Martin, og fortsetter: – Like før man får et anfall, enten bare noen timer eller et par døgn før, tror vi at man går inn i forfasen til et anfall. Vi tror her at ubalanse i hjernen bygger seg opp og at den starter i et lite område dypt i hjernen som heter hypothalamus.

Hypothalamus er et område som styrer søvnfunksjonen og mange andre viktige funksjoner i kroppen.

– Når man går over fra forfasen til hodepinefasen så tror vi at det skjer en brå endring i hjernen. Hjernen går da over i å behandle sanseinformasjon annerledes og man får som regel migrenehodepine, sier Martin.

I hodepinefasen kan mange oppleve at sanseinntrykk, som lyd og lys, kan forverre anfallssymtomene. Man kan også oppleve at følelser som vanligvis ikke er smertefulle kan bli smertefulle, for eksempel at det gjør vondt når man kommer borti huden.

– Etter et anfall går man over i etterfasen. Her vet vi ikke så mye om hva som foregår i hjernen, men vi tror at kroppen og hjernen gradvis går inn i en ny mellomfase. Noen opplever at de er veldig utslitt eller søvnig, mens andre kan bli det motsatte, altså overaktive etter et anfall. Vi tror etterfasen varer opp til et døgns tid, før man går inn i en ny mellomfase og hjernen igjen holder seg i balanse, forklarer Martin. Noen personer med migrene har også det vi kaller for aura. Dette oppstår vanligvis i slutten av forfasen eller overgangen til et anfall. Det kan også oppstå uten et hodepineanfall eller i andre deler av migrenesyklusen. De fleste med migrene går igjennom hele syklusen uten å ha aura.

Hvordan spiller søvn inn på migrene – og motsatt?

Søvn kan spille inn på ulike måter i de forskjellige migrenefasene.

– Vi tror at i forkant av et anfall så kan søvnendringer påvirke risikoen for å utvikle et anfall. Vi vet ikke helt om det skjer før selve forfasen eller om det skjer i selve forfasen. Noen kan oppleve at redusert søvn eller opp­delt søvn og også for mye søvn øker risikoen for å få et anfall. Når man går inn i selve forfasen så vet vi også at disse områdene i hjernen som styrer søvn endrer funksjon. Vi tror derfor at selve forfasen kan gi søvnforstyrrelser på grunn av migrenesykdom, derfor er det ikke bare søvnendringer som kan påvirke et anfall, men også anfallet som kan påvirke søvnen.

Når man har gått inn i et anfall så tror Martin og hans forskerkollegaer at hos mange kan det å sove være nødvendig for å opprettholde funksjonen i hjernen og at det å sove hos noen kan faktisk avslutte eller forkorte et anfall. Forskerne ser at mange har økt behov for søvn når de kommer inn i etterfasen etter anfall. Søvn i etterfasen trengs sannsynligvis for å sette kroppen tilbake i en mellomfase.

«Søvn i etterfasen trengs sannsynligvis for å sette kroppen tilbake i mellomfase»

Fortsatt er det mye man ikke vet om migrene og migrenefasene, forteller Martin. Blant hans kollegaer anser de fleste aura som et tilleggsfenomen som oftest forekommer før hodepineanfall, men som også kan opptre på andre tidspunkt. – Det har vært diskutert om det forekommer «stille aura» uten symptomer før anfall hos alle, men det tror ikke de fleste forskere per nå. Vi anser derfor ikke aura som en essensiell del av migrenesyklusen. Vi vet heller ikke sikkert hvor lenge fasene varer og om de utvikler seg gradvis, avslutter Martin.

Hvilken effekt har redusert søvn på hjernen til personer med migrene?

Martin og kollegaer ved NTNU, St. Olavs Hospital og NorHEAD har nylig gjort en studie der de har tatt i bruk en kombinasjon av magnetisk stimulering av hjernen (TMS) og elektrode­av­lesning av hjernens aktivitet (EEG) for å utforske mekanismene bak migrene og hvordan disse påvirkes av endret søvn.

Studien viser at redusert søvn påvirker ulike mekanismer i hjernen ut ifra om man vanligvis har migreneanfall relatert til søvn eller ikke relatert til søvn. Resultatene viser også at migrenegruppen hadde en større sårbarhet for redusert søvn under migreneanfall og dermed økt behov for søvn under anfall for å opprettholde normal hjerne­funksjon.

_{MIG-NO-NP-00010 Februar 2023}