Migrene hos barn

Migrene hos barn

Illustrasjon Shutterstock.

Nesten 100 000 barn i Norge har migrene. Migrene hos barn ligner mye på migrene hos voksne, men har noen tydelige forskjeller. Lær mer om migrene hos barn i denne saken.

Migrene hos barn er utfordrende å diagnostisere, blant annet fordi det er vanskelig for barn å sette ord på symptomene de opplever. Mange barn opplever også å ikke bli trodd når de forteller om smertene sine, fordi anfallene kan være veldig korte og barnet kan være i full aktivitet kort tid etter anfall.

– Det er nok en god del barn med migrene i Norge som ikke får diagnosen under oppveksten. Jeg møter mange foreldre som ikke visste at denne diagnosen finnes hos barn. I tillegg er det vanskelig for omsorgspersoner å vite hvor mye smerter barnet har, og hvor plaget de faktisk er, forteller Silja T. Griffiths, overlege barnenevrologi ved Haukeland universitetssykehus.

Silja T. Griffiths, overlege barnenevrologi ved Haukeland universitetssykehus.

Migrene hos barn ligner mye på migrene hos voksne.

– Det som skiller migrene hos barn fra migrene hos voksne, er blant annet at anfallene kan vare mye kortere. Migreneanfall hos barn er ofte kortere jo yngre de er, forklarer Silja.

Anfallene kan vare helt ned i 15-20 minutter, i motsetning til anfall hos voksne som varer fra 30 minutter til 48 timer.

– En annen tydelig forskjell er at barn ofte har vondt på begge sidene i hodet, mens ensidig hodepine er mest utbredt hos voksne. Dess eldre barna blir desto mer blir hodepinen ensidig, sier Silja.

Fakta om migrene hos barn

  • 20 % av barn med migrene har sine første anfall før de fyller fem år
  • Gjennomsnittsalder for symptomstart er 7 år hos gutter og 11 år hos jenter
  • Nesten 100 000 barn og unge i Norge har migrene
  • Frem til 10–12-årsalder er migrene jevnt fordelt mellom kjønn

Årsaker til migrene hos barn

60 prosent av alle som har migrene har en forelder med migrene.

– Det er forsket lite på migrene hos barn, derfor vet vi lite om andre bakenforliggende årsaker til migrene enn genetikk, forklarer Silja.

Les også Hør Silja snakke om migrene hos barn i episode 7 av Migrenepodden

Symptomer på migrene hos barn

Migreneanfall hos barn er ofte akutte, med moderate til sterke smerter. Før anfall kan barn bli ukonsentrerte, irritable, trøtte, kan «falle ut» litt ut og ikke få med seg ting.

Barn beskriver gjerne at de har vondt i hele hodet eller i pannen og at smertene er bankende. Cirka 1 av 3 barn har ensidige smerter, men dobbeltsidige smerter er vanligst. Aura er relativt sjelden hos barn. Aurafasen er et forvarsel om et migreneanfall som dukker opp gradvis 5 til 60 minutter før hodepinefasen begynner. Dersom barn har aura arter det seg ofte som synsforstyrrelser eller taleforstyrrelser.

Tilleggssymptomer hos barn med migrene:

  • Blekhet
  • Overfølsomhet mot lys og lyd
  • Kvalme og manglende appetitt, noen kaster opp
  • Svimmelhet
  • Stiv nakke

Barn ønsker ofte å være i ro, eventuelt i mørkt og kaldt rom, under anfall. Symptomene forverres ved aktivitet. 

Anfallene hos barn kan være over i løpet av 30 minutter. Barnet kan derfor være i full aktivitet igjen etter kort tid, noe som gjør at barn kan oppleve å ikke bli trodd når de sier at de har migrene/hodesmerter. Mest vanlig er det at anfallet varer i 3-4 timer, og i enkelte tilfeller opp mot et par døgn.

Magemigrene

– Noen barn har migrene i form av magesmerter, gjerne kalt magemigrene, og da kan det være litt vanskelig for familien å forstå at det egentlig er migrene, forteller Silja.

Magemigrene er en form for migrene som arter seg som anfallsvise magesmerter, som ikke er måltidsrelaterte. Barnet blir ofte blekt og eventuelt kvalm, i tillegg til magesmertene. Denne diagnosen kan være svært vanskelig å diagnostisere om ikke også mer typiske migrenesymptomer foreligger. 

Magemigrene pleier å gå mer over til hodepinemigrene etter hvert som barnet blir eldre.

Illustrasjon Shutterstock.

Slik settes diagnosen migrene hos barn

– Det er utfordrende å stille diagnosen migrene hos yngre barn, fordi barn kan ha vansker med å sette ord på det de opplever ved anfall, men det er viktig å ta barnets plager på alvor, sier Silja.

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien, som vil variere fra barn til barn. De diagnostiske kriteriene for barn er videre enn de er for voksne både når det gjelder varighet og lokalisasjon. For mange barn med migrene passer ikke de tradisjonelle diagnostiske klassifikasjonene som er utviklet for voksne.

Nyere forskning tyder på at udiagnostisert migrene hos barn kan lede til at migrenen blir forverret i voksen alder.

Les også Lurer du på om barnet ditt har migrene? Få tips om hvilke spørsmål du bør stille for å avdekke migrene.

Ta i bruk en hodepinekalender for å registrere barnets anfall. I hodepinekalenderen registrerer du hvor ofte barnet har anfall, hvor lenge det varer og hva som kan ha trigget anfallet. Dette gjør det enklere for legen å utrede og følge opp barnets migrene.

Behandling av migrene hos barn

Målet med behandling av migrene hos barn er å redusere hyppighet, varighet og intensitet på anfall. Behandlingen må tilpasses det enkelte barn.

– Første punkt på lista når det gjelder behandling er å gå gjennom de generelle livsstilsrådene for å begrense symptomene, forteller Silja, og legger til at det er viktig å hjelpe barnet å legge til rette for å kunne følge disse rådene.

Råd som kan begrense migrene hos barn:

  • Regelmessige måltider, husk frokost
  • Drikk nok vann
  • Husk pauser i gaming for å gi hjernen pause
  • Søvn er viktig – både for lite og for mye søvn kan trigge migrene
  • Aktivitet og bevegelse – tilpasset barnet

I tillegg er det viktig å kartlegge hva som trigger barnets migrene. Det kan være stress, sterke sanseinntrykk eller enkelte matvarer. Unngå disse triggere så godt det lar seg gjøre.

Den vanligste medisinske behandlingen for migrene er smertestillende medikamenter. Forebyggende medikamenter og kvalmestillende kan også være aktuelt. Det er fastlegen som har ansvar for diagnose, behandling, oppfølging og eventuell henvisning til barnelege eller barnenevrolog ved behov.

Kilder: Helsenorge.no, NHIpro.no, FHI.no, PE Youssef and KJ Mack, 2019, Rashmi Rao and Andrew D. Hershey, 2020, SSB.no

MIG-NO-00023 November 2023