Rettigheter

Rettigheter

Hindrer migrenen deg i å fungere normalt på jobb eller skole? Som migrenepasient har du spesielle rettigheter. Det gjelder bare å vite om dem.

Sykemelding og tilrettelegging

De aller fleste både ønsker og klarer å være i full jobb selv om de lider av migrene. Men en liten del har så hyppige og sterke anfall at de trenger tilrettelegging, samt en mulighet til å være hjemme under anfallene. Noen har behov for redusert arbeidstid eller i verste fall hel eller delvis uføretrygd. Det gjelder å se mulighetene og ikke begrensningene.

Med en ”avventende sykemelding” kan legen for eksempel nesten sykemelde deg. Dersom de medisinske vilkårene for sykemelding er til stede, men at sykemelding kan unngås ved at arbeidssituasjonen blir tilrettelagt, skal arbeidsgiver så langt det lar seg gjøre sørge for det. Dersom det ikke lar seg gjøre, kan legen deretter skrive ut en ordinær sykemelding. Les mer…

Det er viktig at du er ærlig om det sykefraværet du faktisk har. Ikke si at du er hjemme på grunn av influensa eller syke barn, når du i virkeligheten ligger med et migreneanfall. Og ikke bruk av ferie eller avspasering for å slippe å si at du er hjemme under anfall. Det er imidlertid sjelden man klarer å komme seg til legen mens man har migreneanfall. Da er det bedre å ringe legen den første dagen du er borte fra jobb, og går du til legen når du er frisk nok til å forlate ditt mørke rom, starter sykemeldingen den dagen du ringte. Dette er en tillitssak mellom deg og legen din. Om du skulle møte en mistroisk lege, kan det være en idé å ta et bilde av deg selv under anfallet. Da vil han eller hun sannsynligvis se at du faktisk er syk.

I Norge har du rett til å få sykepenger fra NAV når du er syk. Du får lønn somvanlig fra arbeidsgiveren din, som deretter kan få refundert lønnsutgiftene etter den 16. Dagen du er syk. Den dagen du blir sykemeldt, starter sykemeldingsperioden, uavhengig om du har hel eller gradert sykemelding. Sykemeldingsperioden er begrenset til ett år, og er du sykemeldt lenger enn dette, går du betraktelig ned i ytelser i form av arbeidsavklaringspenger eller alternativt hel eller delvis uføretrygd.

Derfor er det lurt å legge behandlinger hos for eksempel kiropraktor, fysioterapeut eller psykolog utenfor arbeidstiden. Lar det seg ikke gjøre, er det bedre å få sykemelding til behandling de dagene du faktisk er borte, enn å være gradert sykemeldt over lengre tid. Dersom du for eksempel skal til behandling én dag i uken i fire uker, kan du få 20 prosent sykemelding i denne perioden. Da vil sykemeldingsperioden ha vart i én måned. Dersom du heller blir sykemeldt de fire dagene du faktisk er til behandling, har du bare brukt fire sykedager.

Fritak fra arbeidsgiveransvar i arbeidsgiverperioden

Dersom du blir sykemeldt, skal arbeidsgiveren betale deg normal lønn i de første 16 dagene. Disse dagene er arbeidsgiverperioden. Deretter blir lønnen din dekket av det offentlige mens du er syk. Dersom du har mye fravær på grunn av kronisk sykdom som migrene, kan arbeidsgiveren din få fritak fra å dekke lønnen din også i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver utbetaler deg lønn, men får refusjon fra NAV. Dette er spesielt aktuelt for migrenepasienter med hyppig, men kortvarig sykefravær. Det kan føles bedre å ringe arbeidsgiver om morgenen og si at du er syk om du vet at han får dekket lønnsutgiftene.

Selvstendig næringsdrivende

I motsetning til lønnsmottakere får du som selvstendig næringsdrivende ikke dekket lønnen for de første 16 dagene du er sykemeldt. Er du sykemeldt lenger enn dette, har du rett til 65 prosent av sykepengegrunnlaget, som vanligvis tilsvarer din gjennomsnittlige månedslønn. Derfor kan det være en trygghet å tegne en forsikring hos NAV i tillegg. Du kan velge mellom:

  • sykepenger med 65 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag
  • sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag
  • sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag

Premien blir beregnet fra årsinntekten din. Har du hyppige, men korte fravær, vil det første eller tredje alternativet være mest aktuelt.

Statens pensjonskasse

Er du ansatt i stat eller kommune, har du enkelte rettigheter i tillegg til de vanlige ytelsene fra NAV. Om du går ned i stillingsandel på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til fast eller midlertid uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Mens NAV krever at du må være 50 prosent ufør for å kunne ta ut uførepensjon, er det i Statens pensjonskasse ingen nedre grense for hvor stor del av pensjonen du kan gå av med. Søknadsskjema for uførepensjon kan du laste ned fra nettsidene til Statens pensjonskasse.

Svangerskap og migrene

Blir det komplikasjoner som gjør at det å jobbe blir vanskelig eller farlig for fosteret og at det ikke er mulig å tilrettelegge nok på arbeidsplassen, har du krav på svangerskapspenger. Det kan være aktuelt dersom du for eksempel får hyppigere og sterkere migreneanfall som føle av graviditeten. Svangerskapspenger får du uansett om du er ansatt, selvstendig næringsdrivende eller frilanser. Du får ingen sykedager, og det er heller ingen arbeidsgiverperiode. Snakk med legen din om dette.

Refusjon av utgifter til medikamenter og behandling

Medisiner til behandling av kroniske sykdommer får du i utgangspunktet dekket på blå resept. Du betaler en viss egenandel hvert år og får dekket resten. Egenandelen gjelder medisiner på blå resept, pasientreiser og konsultasjoner hos lege og psykolog. Du får også dekket en del av utgiftene til fysioterapi og rehabilitering. Satsene settes årlig. Du finner mer informasjon på helfo.no og helsenorge.no.

Studielån

Har du tatt opp studielån i Statens lånekasse for utdanning, kan du få ettergitt hele eller deler av lånet dersom du mottar uførepensjon, avhengig av størrelsen på inntekten eller pensjonen din. Ved sykdom kan du søke om rentefritak og betalingsutsettelse. Kontakt Lånekassen eller les mer på lanekassen.no.

Skattefradrag

Har du spesielt høye utgifter til behandling av sykdom, eller om du forsørger noen som har det, kan du få skattefradrag for dette. Du kan trekke fra egenandeler som ikke dekkes av frikort, og medisiner som ikke dekkes gjennom trygdereglene. Om du har måttet betale høyere forsikringspremie på grunn av kronisk sykdom, kan det også gi rett til særfradrag.

Du kan også søke om å få skattefradrag dersom du har redusert yrkesaktivitet på grunn av sykdommen din. Dette er imidlertid behovsprøvd, så både skatteyterens og eventuell ektefelles inntekt og formue blir vurdert. Dette særfradraget kan være aktuelt for eksempel for dobbeltarbeidende kvinner som på grunn av lettere helseplager ikke klarer å jobbe i full stilling ved siden av omsorgsoppgaver i hjemmet. Retten til fradraget må dokumenteres med legeerklæring. Du kan lese mer om fradrag blant annet i Skatte-ABC på lanekassen.no.

Innholdet på faktasidene er gjennomgått og verifisert av helsepersonell.