Om migrene

Om migrene

Ulike typer migrene

Forskjellige symptomer skiller de ulike typene migrene. Migrenen kan grovt deles inn i to hovedtyper – med og uten aura.

Migrene uten aura
Migrene uten aura er den vanligste formen for migrene og gir symptomer som overfølsomhet for lys eller lyd, samt kvalme, eventuelt oppkast. Den varer ofte fra fire timer til tre døgn.

Migrene med aura
Aurafasen er et forvarsel fra 5 til 60 minutter før hodepinefasen begynner. Det vanligste symptomet er synsforstyrrelser i form av blinkende lys, sikk-sakk-mønster eller bortfall av deler av synsfeltet. Andre symptomer er nummenhet eller prikking i en arm, et ben eller halve ansiktet, talevansker og problemer med koordinasjonen.

Aura uten hodepine
Noen får de innledende symptomene uten etterfølgende hodepine, såkalt migreneaura uten hodepine.

Episodisk og kronisk migrene
Migrene deles i episodisk og kronisk etter antall dager per måned anfallene oppstår. Ved kronisk migrene har den som er rammet hodepine i 15 dager eller mer i måneden, hvorav minst 8 dager med migrenesymptomer. Det må pågå i minst tre måneder i løpet av et år, men de trenger ikke å være sammenhengende.

Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine på St. Olavs hospital i Trondheim har nyttige sider om utredning og klassifisering av ulike former for hodepine.

Faser i et migreneanfall

Migreneanfall inndeles i fire faser: forfase, aurafase, hodepinefase og remisjonsfase. Du trenger ikke oppleve alle fasene, men ved å gjenkjenne mønsteret er det lettere å forstå når et migreneanfall er på vei.

  • Forfasen (prodromalfasen) kan starte inntil et døgn før selve hodepinen. Sanseinntrykkene kan forandre seg, lukter blir sterkere, lyder skarpere. Mange opplever sug etter visse matvarer og tretthet, irritasjon, konsentrasjonsvansker, tørste og stiv nakke.

  • Aurafasen sprer seg fra bakre del av hjernen og fremover. Symptomene varer i 5 til 60 minutter og blir som regel etterfulgt av hodepinefasen. Noen får synsforstyrrelser – flimring for øynene, sikksakk-tegninger eller lysglimt. Bortfall av synet eller deler av synet på et øye kan også forekomme. Noen opplever talevansker, nummenhet  i armer og ben og prikking i huden. Aurasymptomene utvikler seg ofte over flere minutter. Bare tjue prosent av migrenepasienter opplever aura. Noen opplever bare denne fasen og ikke selve hodepinefasen.

  • Hodepinefasen eller smertefasen varer fra fire timer til tre døgn. Kjennetegnes av sterk, pulserende, ensidig hodepine. Det er ofte ikke den samme siden som er smertefull ved hvert anfall. Smerten kan også skifte side under samme anfall. Kvalme samt følsomhet for lyd, lys og lukt er vanlig. Mange plages av hyppig vannlating og diaré, noen også av svimmelhet. Mange har nakkesmerter, og selve hodepinen blir verre av fysisk aktivitet. De fleste ønsker å ligge stille i et mørkt rom når anfallet kommer.

  • Remisjonsfasen (postdromalfasen) varer fra noen timer til et døgn etter at hodepinen er over. Mange føler seg trette og utmattet med verkende muskler i nakken eller hele kroppen. Noen er nedstemte. Enkelte opplever det motsatte – oppstemthet.

Behandling

Behandling av migrene kan variere og avhenger av sykdomshistorie og hvor alvorlige og hyppige anfallene er.

Behandling med legemidler
Legemiddelbehandling av migrene består av anfallsbehandling (akutt behandling) og forebyggende behandling.

Anfallsbehandling – såkalte triptaner – tar man rett før og under et anfall for å lindre symptomer. Behandlingen finnes som tabletter, smeltetabletter, stikkpiller, nesespray og injeksjon. Det er mange typer å velge mellom, og det kan lønne seg at legen skriver ut forskjellige alternativer slik at du selv kan prøve ut hjemme.

Forebyggende behandling brukes for å redusere antall migreneanfall. Har du mer enn to til tre anfall i måneden som går utover ditt daglige liv, skal du snakke med legen om forebyggende medisiner. Her finnes det mange forskjellige muligheter.

Smertestillende midler, både reseptbelagte og reseptfrie, kan for mange være effektivt for å behandle hodepine. Det er viktig å ta smertestillende etter instruksjonene på pakken. Overforbruk av smertestillende kan forverre hodepinen eller gjøre at den kommer oftere – kalt legemiddelutløst hodepine. Snakk med legen hvis du bruker mer enn anbefalt dose, eller hvis legemiddelet ikke virker lenger.

Unngå triggere
Det er viktig at du kjenner årsaker til din egen migrene. Den beste måten å forebygge anfall er å unngå det som trigger migreneanfall hos deg. En hodepinekalender kan hjelpe for å finne ut hva som trigger migreneanfall og gjør det enklere å ta forholdsregler. Det er nyttig å gjenkjenne de tidlige tegnene på et migreneanfall. Da kan du ta smertestillende og oppsøke et sted du kan hvile.

Det er viktig at du kjenner årsaker til din egen migrene. Den beste måten å forebygge anfall er å unngå det som trigger migreneanfall hos deg. En hodepinekalender kan hjelpe for å finne ut hva som trigger migreneanfall og gjør det enklere å ta forholdsregler. Det er nyttig å gjenkjenne de tidlige tegnene på et migreneanfall. Da kan du ta smertestillende og oppsøke et sted du kan hvile.

”Aldri gi opp, det er hjelp å få. Vi kan ikke kurere migrene per i dag, men vi kan behandle slik at det blir lettere å leve med sykdommen. Og det å ha kunnskap om egen sykdom er helt essensielt.”
Dr. Tine Poole

Faktorer som kan utløse migrene

Mange faktorer kan utløser migreneanfall eller gjøre dem verre. Hva som trigger migreneanfall er individuelt, men nedenfor finner du noen vanlige årsaker.

Når du vet hva som utløser migrene hos deg – om det er stress, matvarer eller annet – er det lettere å håndtere eller unngå triggere og gjenkjenne de tidlige tegnene på et migreneanfall.

Psykiske triggere

  • Stress
  • Angst
  • Sinne
  • Sjokk
  • Begeistring

Fysiske triggere

  • Søvnmangel eller uregelmessig søvn
  • Fysisk aktivitet
  • Trening
  • Stiv nakke
  • Slitne øyne (etter mye skjermtitting)
  • Tann- eller kjeveproblemer, for eksempel gnissing av tenner

Kosthold

  • Lavt blodsukker
  • Uregelmessige måltider
  • Dehydrering
  • Alkohol
  • Koffein
  • Matvarer, som sjokolade, koffein, rødvin og annen alkohol, kumelk, lagret ost, sitrusfrukter, løk, hvete, gjærbakst, nøtter, fisk og skalldyr
  • Tilsetningsstoffer, som monosodium glutamat (MSG), aspartam, tyramin og nitrater

Miljøpåvirkning

  • Lys
  • Lyd
  • Lukt
  • Røyk og forurensning
  • Varme eller kulde
  • Været, som vind, torden og endringer i lufttrykk som oppstår ved væromslag

Hormonforandringer

  • Menstruasjon
  • Graviditet
  • Overgangsalder

Legemidler

  • Enkelte hjertemedisiner
  • P-piller
  • Overforbruk av smertestillende (legemiddelutløst hodepine)

Innholdet på faktasidene er gjennomgått og verifisert av helsepersonell.